Kautokeino i historisk perspektiv

Kautokeino-opprøret
Kautokeino-opprøret

Det er litt usikkert akkurat når den første befolkningen i Kautokeino bosatte seg i dette området, men det antas at det kan ha vært tidlig på 1700 tallet. Før denne tid var det nomadefolk og andre som vandret rundt på den enorme vidda. Arkeologiske funn tyder på at det kan ha vært nomader i området veldig langt tilbake i tid.

Hvem disse nomadene var vet man også ikke så mye om, men gravfunn kan tyde på at de kan ha kommet fra Finland eller Karelia. Noe som kan virke sannsynlig da Kautokeino kommune grenser mot Finland i syd.

I 1851 ble dagens Kautokeino kommune skilt ut fra den gangen Kistrand kommune, som var landets desidert største kommune. I tillegg til Kautokeino bestod Kistrand av det som i dag er Porsanger, Karasjok og Nordkapp.

Den historiske hendelsen som vel de fleste forbinder med Kautokeino er vel den som oppstod året etter at Kautokeino ble egen kommune, og som senere fikk navnet Kautokeino-opprøret. Ikke minst på grunn av filmen med samme navn som kom i 2008.

Kautokeino-opprøret

Bakgrunnen for Kautokeino opprøret er nok noe sammensatt. Grensen mot Finland ble stengt dette året, noe som førte til at beiteområdene for samenes reinsdyrflokker ble redusert. Norsk kolonisering langs norskekysten reduserte beiteområdene ytterligere. Noe som igjen førte til stor sosial nød. Som så mange andre steder blant urbefolkninger rundt i verden, førte dette igjen til at mange fikk store alkoholproblemer og den sosiale nøden økte.

Da Læstadianerne og i tillegg kom på banen og gjorde og prøvde å gjøre noe med rusproblematikken, noe den norske kirken og staten ikke hadde fått til i noe særlig grad, skapte dette også religiøs fanatisme hos noen av samene.

Så, den 8.novmber 1852 gjorde en gruppe samer opprør. Både handelsmannen og lensmannen i Kautokeino ble drept, andre ble skadet, og hus ble satt fyr på.

Opprøret kunne nok blitt mye større dersom ikke andre samer hadde stoppet opprørerne. To av opprørerne ble drept og senere ble to av lederne henrettet, mens andre av opprørerne ble dømt til lange soninger og straffarbeid.

Selv om Læstadianerne og andre kirkesamfunn gjorde en omfattende jobb for å bekjempe rus og fattigdom i Finnmark etter Kautokeinoopprøret, var alkoholisme og nød fortsatt et stort problem. Frikirkepredikant Gustav Fritjof Lund, som ble kalt kjelkepresten fordi han dro rundt på en kjelke med traktater på sine mange prekenturer i Finnmark, skriver i 1886 blant annet

Av Kautokeino­samene var det ikke mange jeg fikk snakke med om Guds ord, enten var de for fulle eller for opptatt med sin handel. Men derimot sjø-samene og Karasjoksamene var flinke til å komme på møtene..

Så det er vel liten tvil om at livet på Finnmarksvidda var et tøft liv.

Kautokeino under 2. verdenskrig

Tyskernes herjinger under andre verdenskrig satte dype spor i Finnmark og Kautokeino. Da de trakk seg tilbake mot slutten av krigen, benyttet de seg av den brente jords taktikk. Det vil si at de brant ned det de kunne for å sinke russernes fremrykking i fylket. Lite slapp unna tyskernes nedbrenning, heller ikke Kautokeino, hvor blant annet kirken ble brent ned.

Denne ble bygd opp igjen på slutten av 50 tallet, og sto ferdig i 1958.